Kulturminner er mye mer enn stavkirker, gamle bygårder og klosterruiner. Faktisk utgjør dette kun en liten andel av de over 120000 registrerte kulturminnene i Norge.
For Trondheims vedkommende har Riksantikvaren i dag registrert rundt 400 forskjellige kulturminner i sin database, hvorav flesteparten er fredet.
De fleste er såkalte arkeologiske kulturminner. Dvs. funn av spor etter mennesker og bosetninger fra så tidlig som bronsealderen. Siden 1905 har disse kulturminnene automatisk blitt fredet.
Selv om det siden begynnelsen av 1960-årene har blitt lagt ned et betydelig arbeid i å kartlegge arkeologiske kulturminner landet rundt, finnes det i dag fortsatt store områder i innmark, utmark og fjellområder hvor registreringer så langt ikke har blitt gjennomført. Undersøkelser viser at det for hvert registrerte arkeologiske kulturminne finnes mer enn 20 ukjente.
Uoppdagede kulturminner
Selv om dette regnestykket ikke nødvendigvis er direkte overførbart til en storby som Trondheim, tror allikevel seniorrådgiver Ivar Aarrestad ved Riksantikvaren at det fortsatt finnes en mengde uoppdagede kulturminner i Trondheim.
–Det er helt sikkert tusenvis av uoppdagede kulturminner i Trondheim kommune. Det er viktig å vite at vi snakker om rester etter mennesker over en periode på 10 000 år. Selv om mye forsvinner av seg selv, er det fremdeles svært mye informasjon om fortiden å hente inn for oss, bare man vet hva man skal lete etter, hvordan man skal gjøre det og hvordan man skal håndtere og ivareta informasjonen som ligger i bakken, forklarer Aarrestad.
Omfattende arbeid
I Norge er kulturminneforvaltningen organisert på en slik måte at det til stor del er Fylkeskommunens arkeologer som registrerer eller leter etter kulturminner. Det øverste forvaltningsansvaret ligger imidlertid hos Riksantikvaren.
–Det er Riksantikvaren som bestemmer hva som skal skje med kulturminnene dersom ønske om bevaring av kulturminnene ikke korresponderer med for eksempel vedtatte byggeplaner. Noen ganger vil fylkeskommunen og utbyggere bli enige om byggeplaner slik at kulturminnene kan bli bevart i planen. Andre ganger kan utbyggere få lov til å fjerne kulturminner mot at de betaler for en utgraving, forteller Aarrestad.
Mer eller mindre all registrering av kulturminner i Norge skjer som en konsekvens av planlagte utbygginger. Aarrestad forteller at det ikke bare Fylkeskommunens arkeologer som oppdager skjulte kulturminner.
–En andel funn blir også rapportert inn av lokalhistorikere, folk med metalldetektor, bønder, entreprenører eller andre som kommer over kulturminner i sitt virke.
Ødelagte kulturminner
I en rapport fremlagt av Norsk institutt for kulturminneforskning for noen år siden fremgår det at mange av Trondheims kulturminner de senere år enten er sterkt ødelagt eller fjernet helt som følge av utbygging, forsøpling o.a. Aarrestad poengterer imidlertid det er viktig å skille mellom kulturminner som går tapt av naturlige årsaker, som for eksempel erosjon, og menneskelig påvirkning.
–Når vi gir tillatelse til å fjerne et arkeologisk kulturminne, settes det ofte som vilkår at det skal graves ut arkeologisk først. Da blir kulturminnets kildeverdi ivaretatt gjennom denne utgravingen, slik at denne ikke går tapt. Noen ganger kan man være uheldig å ødelegge noe uten å være klar over det. Det hender også i enkelte sjeldne tilfeller at kulturminner ødelegges med vilje, men dette er heldigvis forholdsvis sjeldent.
Trondheim bygd på gammel sjøbunn
Under forrige istid var havnivået i Trondheim ca. 175 meter høyere enn i dag. Bymarka og Estenstadmarka hadde vært som to store øyer i Trondheimsfjorden og hadde Tyholt tårnet stått den gang ville havflaten rukket helt opp til Egons restaurant.
Etter hvert som isen trakk seg tilbake for 10.000 år siden begynte landet imidlertid igjen å stige, etter hvert som presset på landmassene ble mindre. De aller fleste spor etter tidlige bosetninger i Trondheim finnes derfor i de mer høyereliggende strøk.
