10.8 C
Trondheim
tirsdag, juli 14, 2020

Trondheims skjulte kulturminner

Det finnes i dag i overkant av 300 fredede kulturminner i Trondheim. Ikke alle er like lette å få øye på.

Kulturminner er mye mer enn stavkirker, gamle bygårder og klosterruiner. Faktisk utgjør dette kun en liten andel av de over 120000 registrerte kulturminnene i Norge.

For Trondheims vedkommende har Riksantikvaren i dag registrert rundt 400 forskjellige kulturminner i sin database, hvorav flesteparten er fredet.

De fleste er såkalte arkeologiske kulturminner. Dvs. funn av spor etter mennesker og bosetninger fra så tidlig som bronsealderen. Siden 1905 har disse kulturminnene automatisk blitt fredet.

BYÅSEN – MUNKVOLL: Et lite stykke etter at trikken mot Lian forlater Munkvoll stasjon krysser den Byåsveien over en bro. Ca. 200 meter lenger opp, mellom Nedre Ferstadveg og Solbakkstien, passerer trikken et gravfelt datert så langt tilbake som til jernalderen (500 år f. Kr. – 1050 år e. Kr.) Terrenget er ulendt og området er gjengrodd og det er i dag lite som kan vitne om tidligere tiders gravsted
BYÅSEN – MUNKVOLL: Et lite stykke etter at trikken mot Lian forlater Munkvoll stasjon krysser den Byåsveien over en bro. Ca. 200 meter lenger opp, mellom Nedre Ferstadveg og Solbakkstien, passerer trikken et gravfelt datert så langt tilbake som til jernalderen (500 år f. Kr. – 1050 år e. Kr.) Terrenget er ulendt og området er gjengrodd og det er i dag lite som kan vitne om tidligere tiders gravsted

Selv om det siden begynnelsen av 1960-årene har blitt lagt ned et betydelig arbeid i å kartlegge arkeologiske kulturminner landet rundt, finnes det i dag fortsatt store områder i innmark, utmark og fjellområder hvor registreringer så langt ikke har blitt gjennomført. Undersøkelser viser at det for hvert registrerte arkeologiske kulturminne finnes mer enn 20 ukjente.

Uoppdagede kulturminner
Selv om dette regnestykket ikke nødvendigvis er direkte overførbart til en storby som Trondheim, tror allikevel seniorrådgiver Ivar Aarrestad ved Riksantikvaren at det fortsatt finnes en mengde uoppdagede kulturminner i Trondheim.

– Det er helt sikkert tusenvis av uoppdagede kulturminner i Trondheim kommune. Det er viktig å vite at vi snakker om rester etter mennesker over en periode på 10 000 år. Selv om mye forsvinner av seg selv, er det fremdeles svært mye informasjon om fortiden å hente inn for oss, bare man vet hva man skal lete etter, hvordan man skal gjøre det og hvordan man skal håndtere og ivareta informasjonen som ligger i bakken, forklarer Aarrestad.

BYÅSEN – KYSTAD: Kjører du ned Kystad Allé mot Kystad gård vil du på venstre hånd finne en skogkledd ås som strekker seg nesten ned mot Dalgård idrettsfelt. I dette området, som er et populært turterreng med mange oppgåtte stier, kan man finne tre forskjellige gravminner hvorav det tidligste stammer fra bronsealderen (1800 – 550 f.Kr) . Bildet her er tatt noe nedenfor gravminnet som stammer fra førreformatorisk tid (før år 1537). Veien nedenfor er Kystad Allé og i bakgrunnen kan hoppbakken i Granåsen skimtes. (Foto: Jan Vestre)
BYÅSEN – KYSTAD: Kjører du ned Kystad Allé mot Kystad gård vil du på venstre hånd finne en skogkledd ås som strekker seg nesten ned mot Dalgård idrettsfelt. I dette området, som er et populært turterreng med mange oppgåtte stier, kan man finne tre forskjellige gravminner hvorav det tidligste stammer fra bronsealderen (1800 – 550 f.Kr) . Bildet her er tatt noe nedenfor gravminnet som stammer fra førreformatorisk tid (før år 1537). Veien nedenfor er Kystad Allé og i bakgrunnen kan hoppbakken i Granåsen skimtes. (Foto: Jan Vestre)

Omfattende arbeid
I Norge er kulturminneforvaltningen organisert på en slik måte at det til stor del er Fylkeskommunens arkeologer som registrerer eller leter etter kulturminner. Det øverste forvaltningsansvaret ligger imidlertid hos Riksantikvaren.

– Det er Riksantikvaren som bestemmer hva som skal skje med kulturminnene dersom ønske om bevaring av kulturminnene ikke korresponderer med for eksempel vedtatte byggeplaner. Noen ganger vil fylkeskommunen og utbyggere bli enige om byggeplaner slik at kulturminnene kan bli bevart i planen. Andre ganger kan utbyggere få lov til å fjerne kulturminner mot at de betaler for en utgraving, forteller Aarrestad.

Mer eller mindre all registrering av kulturminner i Norge skjer som en konsekvens av planlagte utbygginger. Aarrestad forteller at det ikke bare Fylkeskommunens arkeologer som oppdager skjulte kulturminner.

– En andel funn blir også rapportert inn av lokalhistorikere, folk med metalldetektor, bønder, entreprenører eller andre som kommer over kulturminner i sitt virke.

FLATÅSEN – HØGREINA: Kjører man opp Øvre Flatåsveg, forbi Furutoppen barnehage og Flatåsen skoles øvre bygg, kommer man inn på Høgreina. Like før veien svinger opp mot Flatåstoppen er det en liten parkeringsplass på høyre hånd. På den andre siden av veien ligger det en liten bjørk kledd ås. I dette fredede område er det funnet flere spor etter menneskelig aktivitet som strekker seg helt tilbake til bronsealderen / jernalderen. I likhet med andre arkeologiske kulturminner er også disse vanskelig å oppdage fordi de ligger skjult under torv, jord og stein, men fortsatt kan man se tydelige forhøyninger i landskapet. Dette bildet er tatt øverst på Høgreina. Like bak de gule rekkehusene finner man kulturminnene
FLATÅSEN – HØGREINA: Kjører man opp Øvre Flatåsveg, forbi Furutoppen barnehage og Flatåsen skoles øvre bygg, kommer man inn på Høgreina. Like før veien svinger opp mot Flatåstoppen er det en liten parkeringsplass på høyre hånd. På den andre siden av veien ligger det en liten bjørk kledd ås. I dette fredede område er det funnet flere spor etter menneskelig aktivitet som strekker seg helt tilbake til bronsealderen / jernalderen. I likhet med andre arkeologiske kulturminner er også disse vanskelig å oppdage fordi de ligger skjult under torv, jord og stein, men fortsatt kan man se tydelige forhøyninger i landskapet. Dette bildet er tatt øverst på Høgreina. Like bak de gule rekkehusene finner man kulturminnene

Ødelagte kulturminner
I en rapport fremlagt av Norsk institutt for kulturminneforskning for noen år siden fremgår det at mange av Trondheims kulturminner de senere år enten er sterkt ødelagt eller fjernet helt som følge av utbygging, forsøpling o.a. Aarrestad poengterer imidlertid det er viktig å skille mellom kulturminner som går tapt av naturlige årsaker, som for eksempel erosjon, og menneskelig påvirkning.

– Når vi gir tillatelse til å fjerne et arkeologisk kulturminne, settes det ofte som vilkår at det skal graves ut arkeologisk først. Da blir kulturminnets kildeverdi ivaretatt gjennom denne utgravingen, slik at denne ikke går tapt. Noen ganger kan man være uheldig å ødelegge noe uten å være klar over det. Det hender også i enkelte sjeldne tilfeller at kulturminner ødelegges med vilje, men dette er heldigvis forholdsvis sjeldent.

Trondheim bygd på gammel sjøbunn
Under forrige istid var havnivået i Trondheim ca. 175 meter høyere enn i dag. Bymarka og Estenstadmarka hadde vært som to store øyer i Trondheimsfjorden og hadde Tyholt tårnet stått den gang ville havflaten rukket helt opp til Egons restaurant.

Etter hvert som isen trakk seg tilbake for 10.000 år siden begynte landet imidlertid igjen å stige, etter hvert som presset på landmassene ble mindre. De aller fleste spor etter tidlige bosetninger i Trondheim finnes derfor i de mer høyereliggende strøk.

TILLER – PORSMYRA / TILLER KIRKE: Følger man John Aaes veg fra City Syd retning Tiller kirke vil man før man kommer til krysset ved Harald torps veg se at bebyggelsen på høyre hånd plutselig stopper opp mens man på motsatt side av vegen ser at boligfeltet fortsetter å strekke seg lenger østover. Grunnen er at man i dette krysset har funnet spor etter menneskelig aktivitet så langt tilbake som til bronsealderen /jernalderen. På øverste bilde kan man skimte Quality Hotel Panorama helt til høyre. Nederste bilde viser selve veikrysset John Aaes veg / Harald Torps veg.
TILLER – PORSMYRA / TILLER KIRKE: Følger man John Aaes veg fra City Syd retning Tiller kirke vil man før man kommer til krysset ved Harald torps veg se at bebyggelsen på høyre hånd plutselig stopper opp mens man på motsatt side av vegen ser at boligfeltet fortsetter å strekke seg lenger østover. Grunnen er at man i dette krysset har funnet spor etter menneskelig aktivitet så langt tilbake som til bronsealderen /jernalderen.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

3,220FølgereLik

Siste saker: