10.8 C
Trondheim
tirsdag, juli 14, 2020

-Mange burde fått sparken fra Reitgjerdet

Reitgjerdets siste overlege, Harald Reppesgaard, er ikke nådig i sin kritikk av sine tidligere ansatte.

Det var på begynnelsen av 80-tallet at Reppesgaard ble forespurt av daværende helseminister Torbjørn Mork om han kunne tenke seg å ta over som overlege ved Reitgjerdet.

Etter at tidligere overlege Finn Brasch Larsen fratrådte hadde stillingen gått på rundgang med en rekke 3 måneders vikariater. Nå ønsket imidlertid Helsedirektoratet en fast hånd på roret.

– Mork kjente til mitt arbeide både fra min tid i Helsedirektoratet og som assisterende overlege i Troms. Han mente vel at jeg var rett mann til rett tid, forteller Reppesgaard.

Det som møtte den kjente psykiateren ved sykehuset på Brøset var derimot mye vondt blod.

– Avsløringene om overgrep og det voldsomme mediekjøret som kom på slutten av 70-tallet hadde satt sitt preg på de ansatte. Jeg møtte et arbeidsmiljø som var delt i to, bokstavelig talt.

Reppesgaard forteller om ansatte som satte seg i hver sin ende av kantinen.

– Her hadde vi altså personer som hadde jobbet sammen i en årrekke, men som nå ikke ønsket å dele så mye som en kopp kaffe sammen. Det var et klart skille mellom de som ønsket at Reitgjerdet skulle legges ned og de som ønsket at sykehuset skulle fortsette driften.

asyl02

«Stanken» av Reitgjerdet

Men uenigheten mellom de ansatte stoppet ikke der.

– Jeg husker vi hadde planer om utflukter og aktiviteter som bevisst ble sabotert av flere av de ansatte. Man ønsket å flagge egne standpunkt fremfor å gjøre det beste for pasientene.

For den ferske overlegen var derfor den største utfordringen å opprettholde et fagmiljø som jobbet sammen for pasientenes beste.

– Holdningen blant mange var at det ikke nyttet å reformere Reitgjerdet. «Stanken» hang igjen mente man. Jeg måtte derfor legge meg på en mer autoritær linje. Bry meg mindre om de ansatte og mer om pasientene, forteller Reppesgaard.

De interne stridighetene ved Reitgjerdet var i følge den tidligere overlegen godt stoff for media.

– Når man ikke fikk gehør internt løp man gjerne til NRK, Dagbladet og Adresseavisen som slukte historiene rått. Media hadde skapt et bilde av Reitgjerdet som et forferdelig sted og alt som kunne underbygge denne påstanden ble slått stort opp. Det var flere tilfeller av at ansatte lekket konfidensielle pasientjournaler til media.

-Burde fått sparken

– I dag ville enhver ansatt ved et hvilket som helst sykehus umiddelbart fått sparken hadde man gått ut med journaler på pasientene. På 80-tallet var en slik handling, og spesielt når det gjaldt Reitgjerdet, sett på som en heltedåd. Jeg kunne ikke annet enn å se på at flere av mine ansatte gjennom intervjuer og leserinnlegg foret media med usannheter, forteller Reppesgaard.

Reitgjerdets siste overlege mener flere av disse burde fått sparken.

– Ja, absolutt. Her gikk man ikke bare bak ryggen på ledelsen ved sykehuset og sine kollegaer, man utleverte dessuten sine egne pasienter. Hadde jeg gitt disse sparken, slik jeg egentlig ønsket, ville media bare fått enda mer å fråtse i.

asyl03

Reppesgaard forteller at utspillene i media førte til at flere ansatte ved Reitgjerdet følte seg mobbet.

– Jeg hadde flere pleiere oppom kontoret som kunne fortelle at barna deres hadde blitt mobbet på skolen fordi faren deres var en «terrorist» på Reitgjerdet. Flere av mine ansatte brøt sammen i gråt. Slikt gjorde inntrykk. Mine egne forsøk på å «nå ut» til media for å nyansere bildet som var skapt ble møtt med taushet.
Brukte fotreimer
Ett av ankepunktene i kritikken som ble rette mot Reitgjerdet på slutten av 70-tallet var den utstrakte og ulovlige bruken av tvang i behandlingen. For Reppesgaard var det imidlertid ikke aktuelt å slutte med fotreimer av den grunn.

– Nei. Her forholdt jeg meg til mine egne ansatte og deres vurderinger av hva som i hvert enkelt tilfelle var nødvendig. Her må jeg tillegge at uansett hvilken «leir» de ansatte tilhørte så støttet de opp om hverandre i disse tilfellene. Her snakker vi om nødvendige tiltak for å forhindre skade på andre pasienter og de ansatte.

Overgrep

I likhet med professor Øyvind Thomassen mener også Reppesgaard at de fleste «overgrepene» på Reitgjerdet skjedde etter at det ble vedtatt at det psykiatriske sykehuset på Brøset skulle legges ned.

– Reitgjerdet ble vedtatt nedlagt den 18. mai 1982. Politikerne må ha hatt litt av en 17. mai fest for å kunne fatte en slik beslutning. Istedenfor å tenke på pasientene var det om å gjøre å kappes om å nedlegge sykehuset raskest mulig.

I følge Reppesgaard var det nettopp dette vedtaket som var med på å skape de fleste «overgrepene».

asyl01

– Mange av de som skulle tvangsutskrives på 80-tallet hadde bodd på Reitgjerdet i 10-20 år. De følte seg trygg og ville absolutt ikke bli overført til såkalt lokal omsorg. Det var flere eksempler på pasienter som drakk seg full og dro ned til sentrum hvor de knuste en rute i håp om å bli sendt tilbake til Reitgjerdet.

Reppesgaard forteller at han er imponert over den innsatsen og ikke minst omsorgen både politi og fengselsvesen viste i disse tilfellene.

– Mange av de som måtte forlate Reitgjerdet var desperate. Det var flere tilfeller av selvskading. Enkelte skjærte opp sin egen mage mens andre smurte seg inn i egne ekskrementer.

Reppesgaard er nå glad for at historien om Reitgjerdet skal skrives. Han håper historikernes gjennomgang av 2.400 pasientjournaler vil nyansere det bildet som er blitt gitt av det psykiatriske sykehuset i Trondheim.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

3,220FølgereLik

Siste saker: