Fra Lade til Lykkens Portal

Med en egen vri på Oskar Hoddøs kjente bysang om Nidelven, satte Norske Akevitters Venner og et 40-talls fremmøte gjester tonen for det som nok vil bli en slager på en rekke Trondhjemske lutefiskbord fram mot jul.

Idéen til en egen akevitt fikk man under foreningens landsmøte i fjor.

– Under Akevittinget 2012 fikk vi stifte bekjentskap med et par lokale akevitter fra Brønnøysund og Frøya. Det gav mersmak for å si det slik, forteller Torbjørn Auran i NAV Nidaros, som lokalforeningen av akevittvennene også kaller seg.

HØYTIDELIG MARKERING PÅ GAMLE BYBRO: Ordfører Rita Ottervik var en av et 40-talls inviterte gjester da Norske Akevitters Venner lanserte Trondheims-akevitten «Lykkens Portal» tidligere måneden.

Foreningen tok kontakt med K.G. Puntervold ved Agder Brenneri som kom fram til tre forskjellige varianter som senere ble testet av et utvalgt panel. Flere forslag var det også når det gjaldt hva man skulle kalle byens nye akevitt.

– Vi utlyste en navnekonkurranse blant våre medlemmer. Åtte meget gode forslag kom inn, men det ble til slutt «Lykkens Portal», forteller Auran.

Akevittens far

Men å skåle i akevitt har man gjort lenge her i byen. Allerede i 1821 startet Jørgen Bernhoft Lysholm, også kalt linjeakevittens far, brenneri og destillasjonsfabrikk på gården Fagerheim på Lade.

Familien Lysholm, som kom til Trondheim fra den tyske byen Flensburg på 1600-tallet, var i sin tid blant de ledende handelsslektene her til lands. Jørgen B. Lysholm fikk sin grunnutdannelse i hjembyen før han studerte kjemi i Berlin. Og det var gjennom disse studiene Lysholm fikk innsyn i brennevinets destillasjonsprosess.

Lysholm har fått en egen gate oppkalt etter seg på Lade, i området hvor akevittproduksjonen i sin tid fant sted. Jørgen B. Lysholms veg går parallelt med Devlesvingen i en halvsløyfe på østsiden av Devle gård.