Idéen til en egen akevitt fikk man under foreningens landsmøte i fjor.
-Under Akevittinget 2012 fikk vi stifte bekjentskap med et par lokale akevitter fra Brønnøysund og Frøya. Det gav mersmak for å si det slik, forteller Torbjørn Auran i NAV Nidaros, som lokalforeningen av akevittvennene også kaller seg.
Foreningen tok kontakt med K.G. Puntervold ved Agder Brenneri som kom fram til tre forskjellige varianter som senere ble testet av et utvalgt panel. Flere forslag var det også når det gjaldt hva man skulle kalle byens nye akevitt.
-Vi utlyste en navnekonkurranse blant våre medlemmer. Åtte meget gode forslag kom inn, men det ble til slutt «Lykkens Portal», forteller Auran.
Akevittens far
Men å skåle i akevitt har man gjort lenge her i byen. Allerede i 1821 startet Jørgen Bernhoft Lysholm, også kalt linjeakevittens far, brenneri og destillasjonsfabrikk på gården Fagerheim på Lade.
Familien Lysholm, som kom til Trondheim fra den tyske byen Flensburg på 1600-tallet, var i sin tid blant de ledende handelsslektene her til lands. Jørgen B. Lysholm fikk sin grunnutdannelse i hjembyen før han studerte kjemi i Berlin.
Og det var gjennom disse studiene Lysholm fikk innsyn i brennevinets destillasjonsprosess.
Lysholm har fått en egen gate oppkalt etter seg på Lade, i området hvor akevittproduksjonen i sin tid fant sted. Jørgen B. Lysholms veg går parallelt med Devlesvingen i en halvsløyfe på østsiden av Devle gård.