Arkitekt Jarle Øyasæther gikk bort i 2016.
Vi møter Jarle Øyasæther hjemme i Frydenbergveien på Eberg. Et tilbaketrukket og rolig nabolag kun et lite steinkast fra byens største studentby.
Selv om Øyasæther snart runder de 90 er han fortsatt kvikk i replikken og fast i håndtrykket. Han viser oss opp i andre etasje i det 50 års gamle kjedehuset.
De karakteristiske brune kjedehusene som i dag kjennetegner Frydenberg ble tegnet av Øyasæther selv på begynnelsen 60-tallet. Byggherre var SINTEF og NTH. I dag har Byantikvaren klassifisert enkeltbygningene og det samlede miljøet som antikvarisk verdifullt.
Vi finner plass rundt et lite salongbord. Øyasæther er ulastelig antrukket i blå dressjakke, skjorte og slips. Han er imidlertid noe usikker på journalistens utgangspunkt. «Det kan da ikke være noe å skrive om det jeg har holdt på med», argumenterer Øyasæther.
Vi insisterer imidlertid på å invitere arkitekten med på en liten sightseeing i Trondheim. Vi ønsker å ta med Øyasæther til noen av de mange boligprosjektene han har ført i pennen opp gjennom årene.
Vi setter dermed kursen for Saupstad. Det er lenge siden Øyasæther har vært på disse kanter. Fra passasjersetet kikker han ivrig ut av vinduet etter hvert som vi passerer den nye brannstasjonen på Sluppen, omleggingen av Tonstadkrysset og det oppgraderte Saupstadsenteret.
Vi parkerer nedenfor Huseby skole, rett ovenfor kunstgressbanen. Øyasæther er ivrig etter å komme seg ut. Han griper gåstokken og haster nedover gangstien.
-Se her ja. Det må man si! Her har man virkelig pyntet opp!
Øyasæther er tydelig imponert over måten Ringvegen Borettslag har vedlikeholdt området på.
-Dette er et område jeg uten tvil vil vedkjenne meg. Her har man gjort mye for å bevare den opprinnelige tankegangen om fellesarealer og trivsel. Skulle jeg ha valgt et annet sted å bo måtte det bli her, forteller den 89 år gamle arkitekten.
De hvite eternittplatene som ble valgt som bygningsmateriale har kjennetegnet blokkbebyggelsen på Kolstad og Saupstad siden begynnelsen på 70-tallet. Bydelen blir derfor ofte omtalt som «Kvitbyen».
For noen år siden foretok imidlertid borettslagene i området en fasade oppussing. Øyasæther er noe ambivalent når det gjelder fargevalget.
-De røde og grønne balkongfasadene er kledelig, jeg er imidlertid noe i tvil når det gjelder gulfargen man har gått for. Den passer ikke inn,
Inspirasjon
Øyasæther har i alle sine prosjekt lagt stor vekt på å skape felles uteareal og felles inngangsporter.
-Det handler om å skape tilhørighet og felleskap blant de som skal bo og virke i området Samtidig som det er et klart skille mellom den private sfære og eiendom er det viktig å knytte et felleskap mellom menneskene.
Øyasæther tror hans mange somre på trønderske bondegårder som guttunge har påvirket hans arbeid som voksen.
-Det er stor forskjell på for eksempel gårdstun i Gudbrandsdalen med såkalte inn-tun og ut-tun og de firkantede trønderske gårdstun. Dette er nok noe jeg har tatt med meg i voksen alder. Jeg har ofte spurt meg selv hvorfor jeg handler og virker som jeg gjør. Svaret ligger nok i barndommen.
Øyasæther er født og oppvokst i naturskjønne omgivelser i Elvadalen i Meldal kommune. Familien bodde i nærheten av skolen hvor faren jobbet. I sommerferiene ble imidlertid søsknene sendt til slektninger på omkringliggende gårder.
Faren mente ungene ikke hadde godt av å gå rundt å drive «dank» i sommerhalvåret.
Etter examen artium ved Orkdal landsgymnas i 1945 stod Øyasæther foran et valg. Skulle han velge læreryrket som sin far eller skulle han satse på noe annet.
Valget falt på Norges Tekniske Høgskole og sivilarkitektstudiet.
Etter fire ved NTH var Øyasæther klar for arbeidsmarkedet. Han kom da i kontakt med Nils Slaatto som to år tidligere var uteksaminert ved den samme høgskolen. Slaatto som i 1949 giftet seg med Margit Bleken, søsteren til kunstneren Håkon Bleken, var på den tiden leder av Bøndenes Bygningskontor i Oslo.
Og det var her Øyasæther begynte sin arkitektkarriere.
På et kontor bak Slottet satt Øyasæther i 2 år og tegnet utkast til forskjellige hovedbygninger. Det ble etter hvert en noe ensidig praksis så da Herman Kragh spurte om han ville bli vitenskapelig assistent ved NTH satte Øyasæther seg på toget tilbake til Trondheim.
Øyasæther som noen år tidligere hadde valgt bort læreryrket til fordel for arkitektstudiet, fikk nå en mulighet til å undervise.
-Det var veldig interessant å jobbe sammen med studentene. Det var nesten som om jeg var tilbake på skolebenken.
Øyasæther ble i stillingen noen år før han sammen med Nic. Stabell, sønn av daværende bygningssjef i Trondheim og arkitekt Erik Langdalen dannet arkitektkontoret Arkiplan.
Firmaets første lokale prosjekt ble Byåsen Butikksenter som er et av landets eldste kjøpesenter.
I dag holder Arkiplan til i Innherredsveien der Øyasæthers sønn Per Eero Øyasæther jobber. Arkitektkontoret har en rekke store lokale prosjekt i porteføljen med nybygg og rehabilitering av boliger, skole og barnehager, blant annet Tonstad Barnehage og Starrmyra Borettslag
Øyasæther hadde på 60-tallet ansvaret for utforming av flere rekkehusområder i Trondheim, blant annet de såkalte «brunhusene» på Eberg og bebyggelsen på Dalen Hageby.
Mest kjent er nok allikevel arkitekten for sitt arbeid med det store Saupstad-prosjektet. Planen innbefattet 105 tre- og fireetasjes blokkleiligheter på Kolstad, 204 rekkehus på Huseby og et vell av blokker og rekkehus på Flatåsen.
Den helhetlige planen for området ble i sin tid kalt Norges største enkeltprosjekt i boligsektoren.
Vellykket.
Men planene om å bygge ut Kolstadplatået med en rekke boligblokker ble møtt med stor motstand.
Både Øyasæther selv og hans familie og en rekke bygningsarbeidere ble truet på livet. Det var i første rekke lokale bønder som motsatte seg utbyggingen. Lensmannen måtte gå imellom for å forhindre håndgemeng.
Øyasæther sier han kan forstå bøndenes motstand.
-Det var snakk om personer som hadde bodd på gårdene i generasjoner, men vi hadde en generalplan for utbygging fra Trondheim kommune å forholde oss til.
Ifølge Øyasæther var man aldri i tvil om hvordan man skulle utforme den nye bydelen.
-Nei. Både topografi og beliggenhet gjorde valget enkelt. Vi ønsket å bygge en bydel som både var funksjonalistisk og sosial på samme tid Blokkenes beliggenhet ble bestemt ut ifra et ønske om å skape et felles uterom og adkomst til felles tun.
Pensjonert
I dag lever Jarle Øyasæther et tilbaketrukket liv i Frydenbergveien på Eberg sammen med sin kone Aune Annikki. I november går førerkortet ut, men 89-åringen har ikke noe ønske om å fornye kjøretillatelsen.
-Nei. Det er på tide å sette strek. Jeg føler jeg ikke lenger har noe i trafikken å gjøre.
Øyasæther har også lagt fra seg pennen.
-Jeg har aldri lært meg å tegne på data, derfor er det begrenset hvor mye jeg får gjort. Høyrehånden er ikke som den en gang var.
Men selv om Øyasæther har pensjonert seg fra arkitektyrket har han allikevel sterke meninger om byutviklingen og ikke minst bygg han helst hadde sett aldri ble reist
-Blokkene i Romolslia og høyblokkene på Tempe er skrekkelige. De mangler arkitektur og organisering som ivaretar sosiale fellesarealer slik de står i dag. Fellesskapet er fraværende og de har ingen annen funksjon enn at de ruver i omgivelsene. Øyasæther synes allikevel at byutviklingen går i riktig retning.
-Det vil nok alltid være en konflikt når det gjelder byfortetning og hvor høyt og tett man skal bygge. Jeg mener allikevel at Trondheim kommune har en helhetlig og gjennomtenkt plan når det gjelder utbygging.