Lørdag formiddag hadde flere historieinteresserte trondhjemmere lagt turen til Øvre Leirfoss. Anledningen var en markering av general Armfeldt og karolinernes forsering av Nidelva i 1718.
Markeringen fant sted på vestsiden av elva et par hundre meter ovenfor demningen.
-Markeringen var et samarbeid mellom Sjetne pensjonistforening, Trondheim kommune, Rustkammeret ,Det Nordenfjeldske Artellericompanie og Sjetne Frivilligsentral, forteller Ivar Nervik i Sjetne pensjonistforening.
Nervik har for øvrig skrevet et lengre stykke om svenskenes dramatiske fremrykking gjennom Sjetnemarka i boka «Sjetnemarka – bygda i by’n» som kom ut før jul i fjor. Boka kan fås kjøpt ved henvendelse til Sjetne frivilligsentral eller Sjetne pensjonistforening.
I forbindelse med lørdagens markering ble det avduket en plakett på plassen der Armfeldts styrker forserte Nidelva. Fortsatt så kan kvernsteinene til den store flytebroa sees i vannkanten.
-Trondheim kommune har takket oss for initiativet og ser det som naturlig at plassen blir sett i sammenheng med turstien som er under planlegging langs Nidelva mellom Trondheim og Brøttem i Klæbu, forteller Nervik.
Christiansteen Artillerie Compagnie og Nordenfieldske Dragouners Corps var på plass under markeringen og saluttere. Etterpå ble det servert kaffe og vafler på Leirflaten gård.
Utdrag fra boken «»Sjetnemarka – bygda i by’n»
Skrevet av: Ivar Nervik
Foto: Bernt Kulseth /Karolinerspelet i Tydal
«Natt til den 28. november 1718 klarte svenskene å få bygget ferdig ei flytebru som de planla å sette over Nidelva. Brua ble bygget ferdig nedenfor Leira gård nær Jonsplassen, like ovenfor Øvre Leirfoss. Materialene var plank som svenskene tok fra sagbruket ved fossen samt materialer fra husene på Utleira. Brua ble bygd i seksjoner og endelig ferdig montert ved elvebredden. Flytebrua var stor og kunne gi plass til 500 mann. Den var bygget så bred at fire dragoner kunne ri over jamsides eller seks mann til fots i bredden. Det sies at brua ble «tjoret» på midten med tau til store kvernsteiner på bunnen som motvekt mot strømmen i elva.
Tidlig om morgenen den 28. november var svenskene smarte nok til å la strømmen i elva svinge brua over mot land på Tillersida. Her var elva «160 alen bred» eller omtrent 100 meter. Deretter begynte 800 fotfolk og ryttere å marsjere over brua. Den norske løytnant Heinemann sendte sersjant Wildman og 12 mann fra Guldalske kompani ned til brostedet for å observere, De ble nok mildt sagt overrasket over det de fikk se. De hadde fått ordre om å åpne ild mot svenskene, hvilket de også gjorde. Men de måtte fort trekke seg tilbake til løytnantens styrker lenger oppe. Løytnant Heinemann kommanderte sine dragoner til hest og sendte melding til obersten om at de ville angripe. Så rykket han frem mot fienden.
Men da svenskene begynte å skyte med kanonene sine fra Strindasida, ble de norske dragonhestene så redde at nordmennene ikke klarte å få til noe sluttet angrep. Hestene sprang til forskjellige kanter og rekkene ble brutt opp. Løytnanten sto tilbake med fem mann. Og nå måtte løytnanten søke hjelp hos sersjanten. De klarte å samle de norske dragoner oppe i bakken ovenfor elva. Deretter red de tilbake og sluttet seg sammen med oberst Motzfeld som hadde kvarter ved Tiller gård. Og svenskene kom i land på Sjetnemarksida og tok løytnant Heinemanns stilling nede ved elva. Kaptein Bierck og hans vervede soldater grep ikke inn i kampene. Nordmennene var slått.«