- Annonse -spot_img

Beboere på Byåsen kjemper mot «monsterbygg»

-Vi skjønte at noe var i gjære da utbygger plutselig stod på trappa med en bunke plantegninger, forteller beboere i Øvre Marienlyst.

- Annonse -spot_img

I slutten av januar gikk et enstemmig bygningsråd inn for å sende forslag til detaljregulering av Øvre Marienlyst 3 ut på høring og offentlig ettersyn.

Planforslaget legger opp til å rive dagens firemannsbolig og erstatte denne med tre leilighetsbygg på 2-3 etasjer med i alt 15 leiligheter.

Kommunedirektøren gikk i sin innstilling inn for at planforslaget måtte avvises. Dette da man mente byggene ville bli for massive, og da tiltaket ville få «store negative virkninger» for naboene i form av innsyn og skygge.

Kommunedirektøren påpekte videre at byggene ville bli liggende på en «eksponert tomt» i nærheten av Marienlyst hensynssone for kulturmiljø.

Ekteparet Tove Sømhovd (63) og Svein Grostad (62) vil bli nærmeste nabo til de nye leilighetsbyggene. De reagerer sterkt på at politikerne valgte å gå i mot kommunedirektørens anbefalinger.

-Vi satte omtrent kaffen i vrangstrupen da vi hørte Roar Aas (Ap) stå i bygningsrådet å si at dette var et bygg som på en god måte hadde tatt innover seg «strøkets karakter» og hensynet til naboene. Kanskje Aas synes det er greit med en massiv vegg rett utenfor eget stuevindu men det gjør ikke vi.

Ola Gaustad og Turid Gaustad i Øvre Marienlyst 7 (t.v.) og Svein Grostad og Tove Sømhovd i Øvre Marienlyst 5 fortviler og foreslåtte leilighetsbygg på nabotomta.

Sømhovd og Grostad har invitert naboparet Turid (73) og Ola Gaustad (72) på kaffe. Sammen ønsker de å forklare hvorfor de mener fortettingsprosjektet på nabotomta ikke bør bli godkjent i sin nåværende form.

-Det blir rett og slett for massivt. Det er ingenting i veien med byggene i seg selv, men plasseringen og størrelsen gjør at dette er noe som vil få uforholdsmessige store negative konsekvenser for oss naboer, forklarer Ola Gaustad som selv hadde planer for tomta for den del år tilbake.

-Vi var i dialog med kommunen om det kanskje gikk an å få til en viss fortetting. Responsen var imidlertid såpass lunken at vi heller valgte å selge eiendommen. Dette da vi følte vi ikke kunne sitte med to store hus.

Øvre Marienlyst 3 ble etter hvert videresolgt til Nyboli Invest AS hvor skikongen Bjørn Dæhlie eier 33% gjennom selskapet Sisa Invest AS.

-Vi skjønte at noe var i gjære da Bjørn Dæhlie plutselig en dag stod på trappa vår med noen plantegninger. Vi inviterte ham inn på en kopp kaffe, men skjønte fort hvorfor han selv hadde tatt turen til Trondheim. Dette var nemlig et prosjekt som ville komme til å få store negative konsekvenser for oss som naboer, forklarer Sømhovd.

På dette bildet er noen av nabohusene skjult bak trær som egentlig ikke er der. (Fotomontasje : Selberg Arkitekter)

Grostad sier han ble forbannet da han fikk se måten boligprosjektet var fremstilt på i illustrasjonsmaterialet.

-På hovedbildet til planforslaget har man like godt fjernet, ved hjelp av noen trær, fire eneboliger i umiddelbar nærhet av boligkomplekset for å få det til å virke mer frittliggende. Det er til å bli småkvalm av, sukker Grostad.

Missvisende bilde

Knut Selberg i Selberg arkitekter vedgår at det aktuelle bildet ikke stemmer overens med virkeligheten, men sier dette nå vil bli rettet opp i.

-Da vi ble oppmerksom på feilen informerte vi straks kommunen slik at dette nå kan rettes opp i. Nabohusene er ikke fjernet, de er imidlertid blitt skjult bak noe beplantning som ikke skulle ha vært der. Dette burde selvfølgelig ikke ha skjedd.

Selberg understreker at feilen kun gjelder det ene bildet og at øvrige illustrasjoner skal vise den faktiske utomhusplanen og sammenhengen med øvrig bebyggelse i området.

-Det aktuelle bildet har ikke vært del av kommunens saksframlegg eller grunnlag for politisk behandling. Det har heller ikke vært en del av grunnlaget for dialogen med byplankontorets saksbehandler i prosessen fram mot politisk behandling. Dette selv om versjoner av bildet har vært brukt som illustrasjon på planbeskrivelsen forside.

Selberg mener bildet ikke skal ha påvirket saksgangen på noe vis.

-Dette ser vi på med stor lettelse etter som det ville vært beklagelig om politiske vedtak hadde blitt gjort med grunnlag i feilaktige opplysninger og på misvisende grunnlag. Det eneste bruken av denne illustrasjonen har resultert i er å forvirre naboer og høringsparter ved offentlig ettersyn, noe som selvfølgelig er meget beklagelig og en feil fra vår side.

Selberg sier uriktige bilder ikke bør forekomme når saker skal opp til behandling.

-Vår verdi som rådgivere både i forhold til administrasjonen, politisk ledelse og våre kunder er tillit. Tillit til at det vi sier, tegner og dokumenterer stemmer med virkeligheten. Har vi ikke en slik tillit har vi heller ingen verdi. Jeg ser på denne saken som alvorlig fra vår side og beklager atter en gang at vi ikke oppdaget den feilaktige «beplantningen» Det er viktig at vi rydder opp når vi oppdager feil, avslutter Selberg.

Naboprotester

Grostad sier at det som først og fremst gjør at de planlagte leilighetsbyggene vil oppleves som en massiv vegg utenfor stuevinduet, er høydeforskjellen på tomtene.

-Du kan jo ta en titt ut av vinduet og så kan du forestille deg et leilighetsbygg på tre etasjer på toppen av skråningen. Det vil skygge totalt for sola. Det vil også bli et massivt innsyn ned på verandaen og uteområdet vårt. Det er helt uforståelig at politikerne i det hele tatt kan vurdere det som for oss fremstår som noen «monsterbygg».

Sømhovd er også bekymret for hva 15 nye leiligheter vil bety for trafikksikkerheten i området.

-Økt trafikk i krysset mot Thaulowbakken vil medføre en større fare for trafikksikkerheten. Det er allerede et svært komplisert og uoversiktlig kryss hvor det er planovergang til Gråkallbanen også. Mange skolebarn har dessuten Øvre Marienlyst som en del av sin skolevei.

Men det er ikke bare naboene i Øvre Marienlyst 5 og 7 som fortviler over byggeplanene. Fire naboer i Nils Stavnes Veg har også reagert.

I en felles merknad skriver naboene at de planlagte leilighetsbyggene vil sperre for all sol i tidsrommet 14 til 22, og at dette vil forringe livskvaliteten betraktelig.

Beboerne viser også til at det gikk leirras nedover skråningen fra Øvre Marienlyst 3 i 1987, og er bekymret for hva en større utgravning på tomta vil kunne føre til.

Naboene skriver at et eventuelt ras med «stor sannsynlighet» vil føre til «reell fare for oss som bor nedenfor byggetomten». Det skal bo flere barn i husene som eventuelt rammes opplyses det.

Sømhovd og Grostad sier de er innstilt på å kjempe og har et lite håp om at politikerne til slutt velger å avvise planforslaget i sin nåværende form.

-Vi er ikke i mot fortetting, men det må som politikerne selv har sagt det, skje med kvalitet. Leilighetsbyggene ser kanskje fine ut på tegningene, men de vil med sitt volum bryte fullstendig med strøkskarakteren.

Høring

Arbeiderpartiets Roar Aas forteller at han har vært og sett på området og at han til en viss grad kan forstå naboenes skepsis.

-Ja, det kan jeg i og med det vil være flere etasjer en nabobyggene. Nå er allikevel dette et fortettingsprosjekt som ligger sentralt til i forhold til vedtatt byutviklingsstrategi med tanke på kollektivtransport.

Aas mener prosjektet har tilpasset seg omgivelsene på en god måte gjennom skråtak, utforming og redusert høyde mot eksisterende bebyggelse. Ap-politikeren viser også til at prosjektet vil være med på å stabilisere grunnforholdene i området.

Aas sier at han ikke var klar over at ett av bildene i planforslaget ikke stemte overens med virkeligheten.

-Nei, det var jeg ikke klar over. Jeg mener imidlertid fortsatt at det var riktig å sende prosjektet ut på høring og offentlig ettersyn, avslutter Aas.

Også Høyres Trygve Bragstad mener det var riktig å sende planforslaget ut på høring.

-Som jeg sa i bygningsrådet så presser bygget rammene for hva som er mulig utnyttelse av tomten. Prosjektet har allikevel mange kvaliteter som gjør at det fortjener å bli sendt på høring. Høringen skal belyse blant annet hvordan solforholdene for naboer påvirkes. Det er en viktig vurdering. Utbygger mener solforholdene påvirkes i liten grad, og så må naboene redegjøre for sitt syn i høringen, forklarer han.

Når det gjelder prosjektets kvaliteter viser Bragstad blant annet til at bygningsvolumet er delt opp i flere bygninger med ulik fasade

-På den måten sklir byggene det bedre inn enn store svarte klosser med flatt tak vi også finner i nabolaget til «stasjonsbyen» på platået nedenfor.

Når det gjelder det misvisende bildet understreker Bragstad at det ikke har inngått i beskrivelsen av prosjektet.

-Bildet har derfor ikke hatt betydning for mitt syn på saken. Alle hus i området er beskrevet i saken, og de aktuelle eiendommene er godt synlig på bildene i saksfremlegget.

Bragstad sier han ennå ikke har vært å kikket på området, men at han planlegger å dra på befaring.

-Jeg avtalte allerede den 7. februar at jeg skulle komme på befaring. I samråd med naboene var vi enige om at det vil være lurt å vente til saken kommer tilbake til til politisk behandling etter høringsrunden. Da vil vi ha full oversikt over positive og negative synspunkter fra naboene, samt kommunedirektørens vurderinger av disse, avslutter Bragstad.

Forslaget til detaljregulering av Øvre Marienlyst 3 er nå sendt ut på høring og offentlig ettersyn. Frist for innspill er den 13. mars.

PÅ FORSIDEN:

- Annonse -

LES OGSÅ