Historien om Strinden Teglverk

Med en farfar som styreleder og en far som formann og verksmester var det kanskje ikke så rart at Jan Habberstad (64) fikk et nært forhold til Strinden Teglverk.

- Annonse -

-Spesielt godt husker jeg uteliggerne som overnattet i ringovnene. Jeg gikk på realskolen og hadde fått sommerjobb ved teglverket. Jeg jobbet 14 timers skift i to uker i strekk. Om natten åpnet jeg luka øverst på ovnene for å se hvor mange av byens løse fugler som hadde funnet seg til rette.

Også de mange årsmøtene på Prinsen, hvor styreformannen ankom hotellet med en koffert full av tusenlapper, huskes godt.

-Joda, det var jo litt spesielt. Det skjedde i beste Olsenbanden-stil. Men aksjeutbyttet skulle jo deles ut på en eller annen måte, så hvorfor ikke slik, ler Habberstad.

BARNDOMSHJEMMET: Buckhaugen har fått navn etter kjøpmann Per Christian Buck som kjøpte en parsell av Søndre Reitgjerdet i 1859. Gården ligger sydvest for krysset Sigurd Jorsalfars veg og Brøsetvegen.

100 år

For selv etter at produksjonen ved teglverket ble innstilt ved påsketider i 1975 fortsatte allikevel A/S Strinden Teglverk som selskap i 23 år til. Rivning og salg av bygningsmasse og tomter måtte administreres. Den siste gjenværende eiendom Tomsetåsen ble i 1996 solgt til Trondheim kommune.

På siste generalforsamling i Trondheim i 1997 ble vedtak fattet om å nedlegge selskapet, og våren 1998 opphørte selskapet å eksistere – ett hundre år etter starten.

PÅ FORSIDEN:

LES OGSÅ