Angret ikke på salget av Valentinlyst

Nils Estenstad gikk bort i 2018.

Men byfortettingen skulle imidlertid vise seg å gi familien Estenstad en ny inntektskilde.

-Tanken om et eget bydelssenter for Valentinlyst og Bromstad ble lansert allerede på slutten av 50-tallet. Da TOBB startet utbyggingen av høyblokkene i 1964 ble særlig behovet for et dagligvaretilbud etter hvert ganske stort. Far begynte derfor arbeidet med å få etablert nærsenter på Valentinlyst.

Vi møter Nils Arvid Estenstad (72) hjemme på gården som siden 1925 har vært i slektens eie. Det var Estenstads bestefar Nicodemus P. Hønnås som i sin tid ervervet gården fra Johan Martin Klungerbo.

-Der oppe i andre etasje ble jeg født, smiler Estenstad og peker mot den staselige trønderlånen som ble reist etter at gården brant i 1911. Ifølge Estenstad er det kun bygd to lignende trønderlåner. Den andre ligger på Frosta.

I dag er det lite igjen av jordene og beitemarkene som en gang tilhørte gården. Men det er allikevel nok til at Estenstad får pleid sin store lidenskap – Rododendron.

-Jeg forsøkte meg i en periode med roser men det viste seg å være vanskelig. Rododendronen er mer hardfør.

Høyblokkene

Før høyblokkene på Valentinlyst ble reist på midten av 60-tallet var det fortsatt full gårdsdrift ved Valentinlyst gård som i dag har adressen Sigurd Jorsalfars veg 48.

-Der Tyholttårnet i dag ligger gikk kyrne på beite. Og der Telenor ligger var det kornåker.

Da det ble klart at det skulle bygges blokker på Valentinlyst skjønte familien imidlertid at det gikk mot slutten for gårdsdriften.

-I den opprinnelige reguleringsplanen var tanken at det skulle bygges en rekke 4 etasjers blokker som lå som en vegg mellom gården og Bromstad.

Da satte imidlertid Estenstads mor Emilie ned foten.

-Mor kunne ikke da lenger se sjøen og protesterte. Advokat Terje Harrem ble engasjert og fikk utarbeidet et privat detaljreguleringsforslag som etter hvert ble godkjent av kommunen. Det ble reist høyblokker med et stort friareale mellom seg og mor kunne fortsatt se sjøen.

Og med høyblokkene fikk tanken om et nærkjøpesenter vann på mølla.

-Det ble sendt en rekke søknader til Fylkesforsyningsnemda. Etter hvert ble en godkjennelse for et senter på 1000m2 gitt. At søknaden ble innvilget har nok Trondos og Sparebanken mye av æren for.

Det var Estenstad far, Anders, som ledet arbeidet om et kjøpesenter på Valentinlyst de første årene. Nils Estenstad var på det tidspunktet mest opptatt av astrofysikk.

-«Sjølingen» var ikke særlig begeistret for det og mente jeg burde skaffe meg en ordentlig jobb, ler Estenstad.

Men etter hvert ble det allikevel Estenstad som tok over både eierskap og driften av det som var et av Norges første kjøpesenter.

Og Estenstad var på ingen måte noen passiv eier.

-Jeg gjorde stort sett alt knyttet til driften. Enten det nå var snakk om skiftning av takrenner til tegning av reklameplakater.

Og det var på den måten at Estenstad fikk tilbakemeldinger fra beboerne i bydelen om hvordan de ønsket at det nye kjøpesenteret skulle se ut og ikke minst inneholde.

-Jeg husker jeg var og brøytet veiene rundt senteret tidlig om morgenen. Da var flere av beboerne i høyblokkene ute og i klare ordelag fortalte hva de ønsket av kjøpesenteret på Valentinlyst. Høyest på ønskelisten stod frisør, dagligvaretekstiler, skobutikk og en bokhandel. Det ble mang en heftig krangel.

Utvidelser

I 1975 inneholdt Valentinlyst Senter et S-lag, bank, post og en blomsterbutikk. Blomsterbutikken var drevet av familien Moum som var gode venner av Estenstad-slekta.

-Blomsterbutikken er en av de som har vært med fra starten. Også bank, post og Vinmonopolet har vært med siden 70-tallet, forteller Estenstad.

Utover senterets første tiår ble imidlertid behovet for et tilbud innenfor helsesektoren stadig større.

-Daværende stadslege Thorvik ønsket å legge ut tjenestene til folket. Det dannet et politisk fundament for et tilrettelagt helsetilbud. Samtidig ønsket Apoteket Ladejarlen nye lokaler. Det gav grunnlaget for den første utvidelsen av senteret.

I over 25 år var Nils Estenstad hovedeier og driftsleder av Valentinlyst Senter og sentral i senterets utvikling. I august 2000 ble imidlertid Estenstad lagt inn på St Olavs for en hjerteoperasjon.

-Å drive senteret videre var uaktuelt. De mange utbyggingene hadde ført til at familieselskapet hadde tatt opp en rekke lån. Usikkerheten rundt driften og en alt for liten kapitalbase gjorde at vi valgte å selge.

Valentinlyst Senter ble derfor solgt til Hakon Gruppen og eiendomsutviklingsselskapet Profier. Kjøpesummen var på 87 millioner.

Estenstad sier han i dag ikke anger på salget.

-Hadde vi ventet et par år kunne kanskje salgssummen vært både 50 til 100 millioner større. Men på daværende tidspunkt var det en riktig avgjørelse. Valentinlyst Senter var i vekst og trengte eiere med langsiktig kapital og vilje til å investere i videre drift.

I dag har Valentinlyst gård utleie av en rekke boliger. I det gamle fjøset som er bygget som en tro kopi av den gamle bygningen er det i dag 4 leiligheter. I tillegg bygges det nye leiligheter på gården.

Estenstad sier det er en naturlig utvikling.

-Å drive gårdsbruk i byen er så og så umulig. Derfor må man se etter andre måter å få inn kapital på. Sånn sett kan jeg forstå Oust-familien på Rotvoll som nå selger unna eiendommen til boligutbygging.