TRONDHEIMS ELDSTE BRU: Et steinkast fra Dragvoll ligger det som antageligvis er Trondheims eldste bru. Alderen er ifølge Riksantikvaren uviss, men mest sannsynlig stammer den fra slutten av 1700-tallet. På den tiden bygde nemlig veiingeniør Nicolai Frederik Krogh en rekke bruer av denne typen på de mer beferdede veiene. Krogh var for øvrig med på å skaffe Trondheim byens første vannledning i 1777. Bekkefaret ved Gamle Stokkbrua er i dag til dels gjengrodd. Solem mener det her trengs en real opprydding. – Den gamle hvelvede steinbrua er et flott kulturminne som virkelig trenger å komme bedre frem. I vinterhalvåret hvor det er lite vegetasjon vises brua bedre, men da frister det nok ikke like mye å gå ned til bekken for å studere den nøyere.
-Hvordan dette området ser ut om 10-20 år er uvisst. Med økt utbygging er det viktig at vi husker å ta vare på de gamle kulturminnene.
Solem vokste opp på plassen Tunet som lå der Dalheimvegen i dag går. Og for Solem og de andre ungene i nærområdet var Stokkanhaugen og Stokkbekken yndede boltreplasser.
På Stokkanhaugen har utbyggingen som startet på midten av 80-tallet forandret mye av kulturlandskapet.
RESTER ETTER GAMMEL MØLLE: Der Jonsvannsvegen går i bru over Stokkbekken kan man fortsatt se tydelige rester etter en av de mange møllene som tidligere lå langs bekken. I dag er det anlagt et turdrag langs Stokkbekken fra Dragvoll til Hørlocks veg. – Vannføringa kan være ganske stor om våren, og jeg husker vi ungene fikk streng beskjed om å holde oss unna bekken, forteller Solem. Hun husker også godt de gangene de større guttene gikk ned til bekken for å fange ørret. – De trengte ingen fiskestang. De la derimot noen teglrør nedi bekken som de ledet fisken inn i. Når de så hadde fått «napp» tettet de røret og tok det med opp på land.
-På Stokkanhaugen var det liv og røre hele sommeren. Her ble det stelt i stand St. Hans bål med konkurranser og mye moro. Også husker jeg godt de frodige engene med vakre markblomster. Mye av dette er dessverre borte nå, forteller Solem.
Over Stokkbekken mellom Stokkan og Dragvoll ligger Gamle Stokkbrua, en flere hundre år gammel hvelvet steinbru.
Her hadde Solem gjerne sett at noe av vegetasjonen ble fjernet.
PÅ VEI TIL STOKKANHAUGEN: – Her gikk jeg mye når jeg var liten. Vi ungene i nabolaget lekte på Stokkanhaugen hele sommeren hvor vi plukket vakre markblomster som det var mange av på den tiden. Her ville jeg bygge meg hus når jeg ble stor, men det ble med drømmen, smiler Solem. De siste tre tiårene er det imidlertid mange andre som har realisert boligdrømmen på det frodige høydedraget øst for Dragvoll. I 1986 startet boligutbyggingen og i dag teller Stokkanhaugen Velforening ca. 170 husstander. Her fra Jonsvannsvegen med Stokkanhaugen til høyre i bildet.
-Brua er i ferd med å gro helt igjen. Et av temaene under konferansen på Dragvoll er «Rydd et kulturminne». Konferansedeltagerne trenger ikke reise så langt for å finne en verdig kandidat, ler Solem.
Solem brenner ikke bare for de gamle kulturminnene. Hun er også opptatt av at de gamle stedsnavnene ikke skal bli glemt.
-Dersom vi ble flinkere til å ta vare på opprinnelige navn på steder og plasser ville det også være med på å ta vare på historien for kommende generasjoner. Det blir for eksempel helt feil når man sier det heter «nedre Jakobsli» i nærheten av Skovgård. Området her har aldri vært en del av gården Jakobsli.
SKAL RIVES OG GI PLASS TIL BOLIGER: Stokkan Nedre var en av flere gårder som på 60-tallet ble ervervet av Staten i forbindelse med byggingen av universitetet på Dragvoll. Gården ligger rett nedenfor bebyggelsen på Stokkanhaugen. Stokkan Nedre består i dag av to bolighus, to skur og en låve som de senere årene har blitt benyttet som lager. Ingen av bygningene har antikvarisk verdi og vil derfor bli revet i forbindelse med oppføringen av 45 nye boenheter som er planlagt oppført på området. Bebyggelsen vil bli utformet som to adskilte blokker på 5 etasjer. Størrelsen på leiligheten skal etter planen bli fra 55m2 til i overkant av 100m2. Det vil bygges en egen parkeringskjeller under blokkene.
Bydelsnytt.no bruker teknologi som informasjonskapsler for å lagre og/eller få tilgang til enhetsinformasjon. Vi gjør dette for å forbedre nettleser opplevelsen og vise personlig tilpassede annonser. Å samtykke til disse teknologiene vil tillate oss å behandle data som nettleser atferd eller unike ID-er på dette nettstedet. Å ikke samtykke eller trekke tilbake samtykke kan ha negativ innvirkning på visse funksjoner og funksjonalitet. Bydelsnytt.no har også annonser fra Google på sine nettsider. Når vi bruker Google sine tjenester for å styre og selge annonser deler vi også informasjon med dem.
Funksjonell
Alltid aktiv
The technical storage or access is strictly necessary for the legitimate purpose of enabling the use of a specific service explicitly requested by the subscriber or user, or for the sole purpose of carrying out the transmission of a communication over an electronic communications network.
Preferanser
The technical storage or access is necessary for the legitimate purpose of storing preferences that are not requested by the subscriber or user.
Statistikk
The technical storage or access that is used exclusively for statistical purposes.The technical storage or access that is used exclusively for anonymous statistical purposes. Without a subpoena, voluntary compliance on the part of your Internet Service Provider, or additional records from a third party, information stored or retrieved for this purpose alone cannot usually be used to identify you.
Markedsføring
The technical storage or access is required to create user profiles to send advertising, or to track the user on a website or across several websites for similar marketing purposes.
